Om midnattsolpoteten og dens liv

Poteten kom til Nord-Norge på 1800-tallet. Prestene var gode ambassadører for poteten og preket ofte om dens fortreffelighet. Slik spredte omfanget av poteter seg fra bygd til bygd og til slutt var poteten en del av det daglige kostholdet for den nordnorske fiskerbonden. I den tid var poteten var hovedkilden for C-vitamin og dermed har poteten holdt liv i mange nordlendinger. I dag har poteten igjen fått sin renessanse. Foruten C-vitamin inneholder poteten verdifulle proteiner, kaliumsalter og B-vitaminer. Faktisk i den sammensetningen og mengden som gjør at du med en diett av potet og en proteinkilde som fisk og meieriprodukter, får i deg alle næringsstoffer du trenger!


Poteten ånder!
Poteten er en plante som krever lys, varme og fuktighet for å leve- alt i rett mengde og til rett tid! I Nord-Norge er vekstsesongen kort og hektisk. Heldigvis har vi rikelig tilgang på lys, noe som kompenserer for den korte og kjølige sommeren. Dette gir vekstvilkår hvor tilpassede potetsorter trives best. Midnattsolpotetene har vært dyrket i generasjoner i vårt område, og er tilpasset det nordnorske klimaet og jordsmonn.

Settepotet og groing
For at Midnattsolpoteten skal vokse og utvikle seg slik vi forventer, er det viktig at dyrkeren kjenner til sortens spesielle særegenheter. Utgangspunktet er sykdomsfrie og "saftspente" settepoteter.
Settepotetene må vekkes fra "vinterdvalen" til riktig tid og settes til forgroing. Normalt skjer dette i april/mai måned - da får settepotetene ca 4 uker der de kan "våkne" og sette groer. Det er viktig at settepoteten får tilgang til lys og fuktighet i denne perioden for å unngå lange og svake groer. Groene må nemlig være korte og sterke slik at de ikke faller av under setting. Fôrgroing forlenger vekstsesongen, noe som har avgjørende betydning for modning, avling, lagringsevne og kvalitet på Midnattsolpoteten.

Setting
Vårpløying så snart jorda er lagelig for det anbefales, fordi jorda tørker raskere og er luftig til poteten skal settes . Det er viktig at poteten spirer så raskt som mulig for å senke risikoen for enkelte sykdommer, som for eksempel svartskurv. Er det kjølig på våren, eller setting kommer sent i gang pga is, tele og snø, legger man fiberduk på åkrene. Det øker temperaturen med 2-3 grader sammenlignet med åkre uten duk, det vil gi poteten vesentlig bedre vekstforhold også i vanskelige år.

Gulløyeåker med duk, Målselv 2017. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

Vekst og utvikling
Dersom poteten er godt fôrgrodd og temperaturen er lagelig vil potetplanten kunne se dagens lys allerede etter 2 uker. Produsenten må nå følge nøye med i åkeren og bekjempe ugress enten ved hypping eller bruk av andre metoder. Ved hypping legges mer jord på potetrenna slik at stengelen og potetene blir beskyttet av jord etter hvert som den vokser. I denne perioden er det viktig å sørge for at det ikke blir for tørt i åkeren. Litt etter at riset kommer opp, begynner også knolldannelsen under jorda. Det er dette som blir den nye poteten. Knolldannelsen skjer i forlengelsen av de underjordiske stengelutløperne som vokser ut av mor-poteten. Behovet for vann (og selvfølgelig også næring) melder seg med full tyngde under knolldannelsen. Så nå er det viktig at bonden følger med!

Kloning
Kloning er gammelt nytt i potetbransjen. Knolldannelsen er nemlig ikke resultat av noe befruktning, men en potet er rett og slett en klon, dvs en genetisk kopi av sin mor-potet! Den nye knollen starter veksten som en slags utposning på den underjordiske stengelen. Det er kun i laboratorium at potetblomster brukes til å krysse frem nye sorter. Dette gjøres årlig hos Graminor som er ansvarlig for settepotet og utvikling av potetsorter i Norge. Her kan du lese mer om avl på potet hos Graminor.

Blomstring
Tid for blomstring er litt over to måneder etter setting, og som regel lyser potetblomstene i hvitt og lilla opp åkeren i begynnelsen av august. Riset er nå frodig og er potetens fremste produksjonsapparat. De grønne plantedelene som driver fotosyntese fungerer som en "fabrikk" der energi i sollys omdannes til sukker sammen med vann og næringsstoffer som tas opp gjennom rota. Sukkeret er grunnlaget for alle byggesteiner i planten, og omdannes også senere til stivelse som lagres i knollene.

Modning og opptak
Mot slutten av august starter potetriset å gulne og næringen som går til potetknollene avtar. Dette er et signal til potetene om at vokseperioden er over, og de nå kan gjøre seg klar til å bli tatt opp. Skalldanningen begynner så smått å starte opp samtidig som poteten modnes. Rundt om første uken i september starter opptaket av Midnattsolpotetene, og innhøstinga kan ta opptil om to uker. Etter hvert som man nærmer seg slutten av september, kan været bli ganske kaldt. Potetriset tåler ikke kulde og dør når det blir utsatt for frost. Tidlig frost vil gjerne svi tuppen av potetriset, mens flere frostnetter etter hverandre kan drepe riset helt. Da vil poteten ikke vokse mer, da haster det å få potetene opp av jorda. I innlandet i Troms kan de første frostnettene komme allerede i slutten av august, så dette er en travel tid for de nordnorske potetprodusentene.

Lagring
Om potetene ble tatt opp i regnvær eller i våt jord, tørkes potetene før lagring. Da er det viktig at lageret har mye luft og høy temperatur. Mange produsenter har bygget egne potetlagre, mens andre leier lagerrom hos Tromspotet på Senja. I den første perioden under tørking og lagring, bruker poteten tiden til å fortsette skalldannelsen og til å hele eventuelle sår som den har fått under opptak. Etter hvert senkes temperaturen gradvis til optimal lagringstemperatur, nemlig 4 grader C. Poteten lagres uvasket, da jorda og sanden som ligger på, er med på å bevare poteten. Med riktig temperatur og fuktighetsgrad, kan poteten ligge gjennom en hel vinter på lager og fortsatt ha høy kvalitet. Etter hvert som bestillingene tikker inn, vaskes og pakkes Midnattsolpoteten før den sendes ut til butikker i hele landet.

Settepotet klar til tjeneste!
Settepotet klar til tjeneste!
Potetsetting på elveslettene langs Målselva, våren 2017.
Potetsetting på elveslettene langs Målselva, våren 2017.
Nylagt duk på tidligpotet. Våren 2017 var kraftig forsinket, da må det til med duk.
Nylagt duk på tidligpotet. Våren 2017 var kraftig forsinket, da må det til med duk.
Mandelåker, juli 2017.
Mandelåker, juli 2017.
Avtaging av duk, tidligpotet 2016.
Avtaging av duk, tidligpotet 2016.
Potetåker, med forsøksfelt i midten og grasareal i bakgrunnen. Vekstskifte er viktig for poteten!
Potetåker, med forsøksfelt i midten og grasareal i bakgrunnen. Vekstskifte er viktig for poteten!
Gulløye-riset vokser og blomstrer
Gulløye-riset vokser og blomstrer
Moden Gulløye klar til opptak
Moden Gulløye klar til opptak
Snart klar for høsting! Den nye potetsorten Nansen ser lovende ut. Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet.
Snart klar for høsting! Den nye potetsorten Nansen ser lovende ut. Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet.
Høsting av Gulløye, Målselv, 2017.
Høsting av Gulløye, Målselv, 2017.
Høsting av Gulløye fra Nord-Norge, sett fra lufta. Toraders opptaker gjør innhøstinga effektivt!
Høsting av Gulløye fra Nord-Norge, sett fra lufta. Toraders opptaker gjør innhøstinga effektivt!
Tromspotet sitt anlegg, med potetlager i det høyeste bygget bakerst. Her kan det lagres opp til 1400 tonn poteter!
Tromspotet sitt anlegg, med potetlager i det høyeste bygget bakerst. Her kan det lagres opp til 1400 tonn poteter!